I uminnelige tider har befolkningen i Stjørdal og Meråker benyttet Stjørdalselva som arena for matauk og rekreasjon. Stjørdalselva er nasjonalt laksevassdrag og lakseturismen den skaper har hvert år uvurderlig betydning for mange gårdsbruk og lokale virksomheter. Men hvis vi skal nyte godt av de gavene som elva gir oss også i fremtiden, må forvaltningen av elva og naturområdene rundt bli mer bevisst på hvilke verdier den representerer.

Den atlantiske villaksen står overfor mange trusler. Den mest alvorlige trusselen er oppdrettsindustrien som gjennom rømt oppdrettslaks og ikke minst spredning av lakselus fra oppdrettmerdene som har potensial til å utrydde lokale laksestammer i store områder. I de tidligere storlaksområdene Hordaland og Sogn og Fjordane, som før i tiden tiltrakk seg laksefiskere fra hele verden, er laksen nå så godt som borte fra de fleste vassdragene. Selve Trondheimsfjorden er heldigvis oppdrettsfri, men ved Agdenes møter den utvandrende smolten en vegg av lus. Skal restene av den atlantiske villaksen berges, må vi alle mobilisere for å få oppdrettsindustrien over i bærekraftige former.

Men også lokalt har laksen i Stjørdalselva vært utsatt for mange prøvelser. Tidligere var forurensing fra landbruk, gruvedrift og industri et stort problem, men dette er heldigvis nå i hovedsak under kontroll. Mange av de mindre bekkene er dessverre fortsatt svært forurenset, men vannet i hovedelva er rent. For mange gårdbrukere har elva både vært en venn og en fiende. Isgang og flom har mange ganger gjort våren til en nervepirrende tid. Men mennesket har temmet naturen. Gjennom kanalisering, forbygging og grusuttak har elva senket seg flere meter. Det har gjort trusselen om flom mindre, men også ødelagt gyte- og oppvekstvilkårene i store deler av elva. De siste tiårenes kraftutbygging har gitt såkalt grønn energi. Den elektriske kraften fra elva gir ikke uslipp av klimagasser, men miljøvennlig er ikke alltid det samme som naturvennlig – ei heller i dette tilfellet. Det er vel dokumentert at reguleringen av Stjørdalselva har ført til dårligere fiske og reduserte inntekter for rettighetshavere langs elva.

Og da skulle man tro at Stjørdalselva, med sine dype høler og spennende stryk, hadde vært utsatt for nok overgrep, men nei… Nå skal det etableres et gigantisk industriområde like ved elvas utløp. Og ikke nok med det, planene blir tatt positivt imot av lokalpolitikerne! Det er som om de ikke forstår hvilken evig gave en lakseelv vi kan høste av til evig tid betyr for lokalsamfunnet. Uten laksen blir Stjørdalsdalføret fattigere.

Og siden man tilsynelatende legger så stor vekt på økonomiske betraktninger, er det på sin plass å minne om beregningene foretatt i prosjektet ”Elvene rundt Trondheimsfjorden. Laks og verdiskaping” (tilgjengelig fra www.nina.no) Der er den årlige etterspørselsvirkningen av laksefiske i elv beregnet til om lag 6000 kroner per kilo laks. Det innebærer at den laksen som hver sommer blir tatt i Stjørdalselva genererer en lokal etterspørsel etter varer og tjenester på rundt 50-60 millioner kroner (forutsatt fangsttall på 8-10 tonn per år). Dette kommer gårdsbruk og små virksomheter i hele dalføret til gode og tilsvarer en nåverdi på opp mot 1,5 milliarder kroner. Vil Stjørdalspolitikerne miste dette?

Stjørdal Jeger- og Fiskerforening oppfordrer politikere og befolkning i Stjørdal til å bli mer bevisst den gaven vi har fått fra naturens side. Ta vare på elva, bekjemp truslene mot den, si nei til ny godsterminal på Hell. Da vil elva også i fremtiden kunne bli en kilde til både velstand og naturopplevelser. God sommer!

Stjørdal Jeger- og Fiskerforening

(Publisert i Stjørdalens Blad, 24. april 2010)