I uminnelige tider har befolkningen i Stjørdal og Meråker benyttet Stjørdalselva som arena for matauk og rekreasjon. Stjørdalselva er nasjonalt laksevassdrag og lakseturismen den skaper har hvert år uvurderlig betydning for mange gårdsbruk og lokale virksomheter. Men hvis vi skal nyte godt av de gavene som elva gir oss også i fremtiden, må forvaltningen av elva og naturområdene rundt bli mer bevisst på hvilke verdier den representerer.

Den atlantiske villaksen står overfor mange trusler. Den mest alvorlige trusselen er oppdrettsindustrien som gjennom rømt oppdrettslaks og ikke minst spredning av lakselus fra oppdrettmerdene som har potensial til å utrydde lokale laksestammer i store områder. I de tidligere storlaksområdene Hordaland og Sogn og Fjordane, som før i tiden tiltrakk seg laksefiskere fra hele verden, er laksen nå så godt som borte fra de fleste vassdragene. Selve Trondheimsfjorden er heldigvis oppdrettsfri, men ved Agdenes møter den utvandrende smolten en vegg av lus. Skal restene av den atlantiske villaksen berges, må vi alle mobilisere for å få oppdrettsindustrien over i bærekraftige former.

Men også lokalt har laksen i Stjørdalselva vært utsatt for mange prøvelser. Tidligere var forurensing fra landbruk, gruvedrift og industri et stort problem, men dette er heldigvis nå i hovedsak under kontroll. Mange av de mindre bekkene er dessverre fortsatt svært forurenset, men vannet i hovedelva er rent. For mange gårdbrukere har elva både vært en venn og en fiende. Isgang og flom har mange ganger gjort våren til en nervepirrende tid. Men mennesket har temmet naturen. Gjennom kanalisering, forbygging og grusuttak har elva senket seg flere meter. Det har gjort trusselen om flom mindre, men også ødelagt gyte- og oppvekstvilkårene i store deler av elva. De siste tiårenes kraftutbygging har gitt såkalt grønn energi. Den elektriske kraften fra elva gir ikke uslipp av klimagasser, men miljøvennlig er ikke alltid det samme som naturvennlig – ei heller i dette tilfellet. Det er vel dokumentert at reguleringen av Stjørdalselva har ført til dårligere fiske og reduserte inntekter for rettighetshavere langs elva.

Og da skulle man tro at Stjørdalselva, med sine dype høler og spennende stryk, hadde vært utsatt for nok overgrep, men nei… Nå skal det etableres et gigantisk industriområde like ved elvas utløp. Og ikke nok med det, planene blir tatt positivt imot av lokalpolitikerne! Det er som om de ikke forstår hvilken evig gave en lakseelv vi kan høste av til evig tid betyr for lokalsamfunnet. Uten laksen blir Stjørdalsdalføret fattigere.

Og siden man tilsynelatende legger så stor vekt på økonomiske betraktninger, er det på sin plass å minne om beregningene foretatt i prosjektet ”Elvene rundt Trondheimsfjorden. Laks og verdiskaping” (tilgjengelig fra www.nina.no) Der er den årlige etterspørselsvirkningen av laksefiske i elv beregnet til om lag 6000 kroner per kilo laks. Det innebærer at den laksen som hver sommer blir tatt i Stjørdalselva genererer en lokal etterspørsel etter varer og tjenester på rundt 50-60 millioner kroner (forutsatt fangsttall på 8-10 tonn per år). Dette kommer gårdsbruk og små virksomheter i hele dalføret til gode og tilsvarer en nåverdi på opp mot 1,5 milliarder kroner. Vil Stjørdalspolitikerne miste dette?

Stjørdal Jeger- og Fiskerforening oppfordrer politikere og befolkning i Stjørdal til å bli mer bevisst den gaven vi har fått fra naturens side. Ta vare på elva, bekjemp truslene mot den, si nei til ny godsterminal på Hell. Da vil elva også i fremtiden kunne bli en kilde til både velstand og naturopplevelser. God sommer!

Stjørdal Jeger- og Fiskerforening

(Publisert i Stjørdalens Blad, 24. april 2010)

FLUEFISKE-KVELD
KASTETRENING – UTSTYRSDEMO
Abrahallen søndag 25. april
kl 19:30 – 22:30
Gratis inngang

Test egne ferdigheter og kom i toppform til fiskesesongen.
Bistand fra dyktige instruktører og fagfolk.

Nybegynnere og viderekommende er velkommen!

Utstyrsdemo: v/Jan Sakshaug Sport AS
Guideline, G Loomis, Sage, Zpey

Arr:
Trondheim, Malvik,
Stjørdal JFF
Trondheim Sportsfiskere

For ti år siden fikk Knut Syrstad beskjed; du har kreft. 29. april kommer boka om hans kamp mot kreften, «Dør jeg nå?» på Aschehoug Forlag.

LES SAKEN

Nå er det vår og da er det på tide å ta frem fiskeutstyret for å prøve fiskelykken etter sjøøretten. I den forbindelse dukker det opp en del spørsmål om lovverket som gjelder i sjøen og da har jeg sjekket opp litt med fylkesmannens miljøvernavdeling.
Det blir ikke vedtatt noen endringer i lovverket som gjelder for i år så det kommer tidligst neste år. Her er et lite utdrag av de viktigste reglene for fiske etter sjøørret i sjøen.

Våren er en fin tid for sjøaurefiske. Etter en lang vinter i elva eller i elvemunningen starter sjøauren en næringsvandring i fjorden, gjerne på grunne områder langs land. De som er godt kjent vet hvor de beste plassene er, overflødde fjærer i nærheten av munningsområder til de store elvene våre er ofte gode plasser. Her beiter sjøauren på småfisk og krepsdyr og kan være svært bitevillig.

I sjøen er stangfiske etter sjøaure og laks tillatt hele året fra land og fra båt. I en 100-meter sone fra vassdraget (grense elv/sjø skal være merket), er imidlertid fiske forbudt i den tid laks og sjøaure er fredet i vedkommende vassdrag, dvs for de fleste vassdrag i perioden 1. september -1. juni.

Som agn er det tillatt å bruke mark, sluk, spinner, wobbler og flue. I sjøen kan det i tillegg benyttes annet organisk agn. Ved fiske fra land er det tillatt med en stang eller handsnøre. Ved dorgefiske fra båt er det lov å benytte to redskaper pr båt, og det er kun tillatt med ett agn pr stang/redskap (ikke tillatt med flere opphengere). Stang eller håndsnøre skal ikke forlates under fiske. Det er forbudt å fiske på en slik måte at fisk sannsynligvis vil krøkes. Minstemålet er 35 cm (ca 0,5 kg).

Garnfiske etter sjøaure er ikke tillatt, verken i elv eller i sjøen. Fritidsfiske med garn etter saltvannsfisk er tillatt, men i perioden 1. mars til og med 30. september er det påbud om 3 meter nedsenking av fritidsgarn med maskevidde større enn 32 millimeter, dette for å redusere muligheten for fangst av laks/sjøaure (laks og sjøaure vandrer stort sett i overflata). Det er utsettingsplikt på laks/sjøaure tatt som bifangst på garn.

Skitt fiske
Per Ivar Morken leder i fiskeutvalget SJFF